Årets mest utfordrende o-løp.

Jeg var så heldig å få være pigg nok til å kunne delta på årets utgave NTNUIs Bakrusspretten i helga! Heldig både fordi jeg endelig var løpbar igjen og fordi dette løpet åpnet en ny dimensjon i min oppfattelse av orientering. Her var det ikke nok kun å være passe trent til å kunne gjennomføre en løpetur på 30min., men man måtte også inneha gode lokalgeografiske kunnskaper, ha en lav (men kontrollert) moralsk terskel og dessuten ha en meget sterk kartforståelse og -kreativitet. Som dere sikkert har skjønt; Dette ble en god utfordring for meg.

Starten ser jo alle av det gode flyfotoet hvor gikk fra; Grounden på Moholdt. Det var litt skuffende oppmøte, men jeg har ingenting å utsette på de oppmøtte. Etter ett minutts rådslagning fór alle 6 løperne avgårde i felles formasjon. Noe satt tilbake av overraskelsen over å få servert et slikt løpskart hang jeg på som best jeg kunne. Jeg hadde allerede nå innsett at i dette løpet var jeg fullstendig avhengig av de andre løperne hele veien da jeg selv ikke innehar høyt nok nivå på det tidligere nevnte kravet om god bekjentskap til løpsterrenget. Istedet for å blande meg inn i vegvalgsdiskusjonen skaffet jeg meg derfor heller oversikt over sistepost. Skulle jeg noe sted i løypa ha mulighet til å avgjøre måtte det bli på innløpingen til siste post og videre til mål. Resten måtte bli heng.

Og det ble det. Ikke før på nest siste post var jeg sikker på resten av løypa og kunne løpe på litt. Det ble spurtoppgjør mot sistepost, Sigbjørn Y. mot meg, og jeg avgjorde i min favør. :-) Eller? Vinneren må nemlig arrangere neste års Bakrusspretten :-S Vi får se hvordan det lar seg gjennomføre. Jeg mistenker at det kan bli en minst like stor utfordring for meg som å fullføre årets utgave av løpet.
(Veivalg er påtegnet kart med blå penn.)