I og med at årets første klubbmesterskap, nattklubbmesterskapet, ble utsatt i går på grunn av snømengden ble det årets første klubbmesterskap i dag i stedet. Og jeg vant. Kanskje. Nesten.
Jeg gikk litt forsiktig ut i fellesstartenm og unngikk mølja som tryna og ødela staver, men måtte jobbe meg opp i teten igjen. Der ble det en trio av Kaf, Bertil og meg. Prøvde å rykke ifra halvveis, men ble fort stiv og ble ikke kvitt Kaf. Istedet gikk Kaf forbi i en bakke og jeg måtte stake meg opp til han igjen før de siste utforkjøringene. Han hadde mot slutten allikevel en bra luke ned til meg slik av jeg nesten hadde gitt opp. I den nest siste kneika tok jeg imidlertid litt innpå og fikk igjen håpet. Da greide Kaf å krysse skia og trynet. Jeg var plutselig rett i ryggen hans og øynet muligheten til å rykke forbi i den siste bakken bare 50m før mål. Kaf holdt seg foran og helt på toppen så det ut til at Kaf greide å blokkere meg bak seg. Så plutselig stoppet han opp og gav seg. Jeg smatt forbi og staket det siste stavtaket over målstreken som førstemann!
Kaf hadde trodd han var i mål og gav seg dermed kun 10m fra den virkelige målstreken. Hvem som blir klubbmester i langrenn er dermed ennå i juryens hender. Fakta er uansett at jeg krysset målstreken først :-)
Og nok en gang fullførte jeg med min knekte karbonstav! Den har nå gått et par klubbmesterskap, tre turrenn inkludert rekord-Birken i fjor og et utall treningturer i knekt tilstand. All cred til SWIX og egen spjelke-teknikk, hehe.
Et herlig oppgjør var det uansett og moro at det ble et klubbmesterskap i år.
